Grosser Schweizer Sennenhund

Rasestandard

Her er link til rasestandarden:

http://web2.nkk.no/filestore/Rasestandard/Grosser-schweizer-sennenhund-FCI-058.pdf

Originalstandarden finnes her:

http://www.gssh.ch/images/GSSH/pdf/GSSH%20Standard%20FCI%20Nr.%2058%2005_05_2003.pdf

RASEBESKRIVELSE FOR GROSSER SCHWEIZER SENNENHUND

Opprinnelsesland/ hjemland: Sveits.

Helhetsinntrykk: Trefarget, muskuløs, kompakt med kraftig benstamme som til tross for størrelsen og vekten er meget bevegelig og utholdende. Tydelig kjønnspreg.

Viktige proporsjoner: Mankehøyde:kroppslengde = 9:10 Mankehøyde:brystdybde = 2:1 Skallelengde:snutelengde: = 1:1 Skallebredde:snutebredde = 2:1

Adferd/ temperament: Selvsikker, oppmerksom, vaktsom og fryktløs i alle dagligdagse situasjoner. Godmodig og lojal mot familien, selvsikker overfor fremmede. Stabilt temperament.

Hode: I proporsjon til kroppen, kraftig men ikke tungt. Hannhunder kraftigere hode enn tisper.

Skalle: Flat og bred. Pannefuren begynner ved stoppen og smalner gradvis mot toppen.

Stopp: Lite markert. Nesebrusk: Sort. Snuteparti: Kraftig, lengre enn dyp. Rett neserygg. Ikke snipete verken sett fra siden eller forfra.

Lepper: Sorte, godt sluttede, ikke overdrevne. Kjever/tenner: Kraftige kjever. Kraftig og regelmessig saksebitt. Komplett tannsett. Mangel av bare en P1 eller P2 tolereres. Manglende M3 tas ikke hensyn til.

Øyne: Mandelformete, middels store, verken dyptliggende eller utstående. Hasselnøtt til kastanjebrune. Våkent og vennlig uttrykk. Tettsluttende, mørkt pigmenterte øyelokksrender.

Ører: Middels store, trekantede, ganske høyt ansatte. I hvile ligger de flatt inntil hodet, når oppmerksom dreies de forover. Innvendig og utvendig godt behåret. Hals: Kraftig, muskuløs, ganske tykk. Ikke løs halshud.

Forlemmer: Helhetsinntrykk: Ganske bredstilte. Rette og parallelle sett forfra. Kraftig benstamme.

Skulder: Lang, kraftig, skråstilt, godt tilbakelagt. Ligger tett inntil kroppen, muskuløs, danner en moderat vinkel mot overarmen.

Underarm: Kraftig og rett. Mellomhånd: Sterk. Rett sett forfra, nesten rett sett fra siden.

Poter: Kraftige, fremadrettede, godt sluttede, hvelvede med kraftige klør.

Kropp: Noe lengre enn høy. Overlinje: Sterk og rett. Lend: Bred og muskuløs.

Kryss: Langt og bredt. Harmonisk hellende. Ikke overbygget eller avfallende.

Bryst: Kraftig og bredt, når til albuene. Godt utviklet forbryst, tydelig bredt. Brystomkretsen formet som en avrundet oval (sett i tverrsnitt), ribbena verken flate eller tønneformete.

Underlinje/buk: Buk og flanker svakt opptrukket.

Hale: Ansatt i harmonisk fortsettelse av krysset. Temmelig tung, rekker til haseleddet. Bæres hengende i hvile, når oppmerksom eller under bevegelse bæres høyere og lett buet oppover, men aldri ringlet eller over ryggen.

Baklemmer: Helhetsinntrykk: Rette og ikke for tettstilte sett bakfra. Verken inn- eller utoverdreide haser eller poter. Sporer bør fjernes.

Lår: Ganske lange, brede, kraftige og meget muskuløse.

Knær: Tydelig moderat vinklet.

Underlår: Ganske lange.

Haser: Kraftige og velvinklete.

Poter: Som forpotene.

Bevegelser: Frie, effektive og harmoniske i alle gangarter. God steglengde med godt fraspark. Sett forfra og bakfra snorer når hunden traver.

Pels: Hårlag: Dobbel pels bestående av tykk middels lang dekkpels og tett mørkest mulig grå eller sort underull. Kort dekkpels tillatt dersom det finnes underull.

Farge: Trefarget: Sort grunnfarge med rødbrune og hvite symmetriske tegninger. Den rødbrune fargen er over øynene, på innsiden av ørene og under halen, og mellom det sorte og de hvite tegninger på kinn, begge sider av forbrystet og på alle fire ben. Hvite tegninger på hode (bliss) og snute, ubrutt fra strupen til brystet, på poter og haletipp. Mellom blisset og de rødbrune tegningene over øynene skal det være et sort bånd.

En hvit flekk på nakken og hvit halskrave tolereres.

Størrelse og vekt: Mankehøyde: Hannhunder: 65-72 cm Tisper: 60-68 cm

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard. Norsk Kennel Klub, 10. februar 2004

Tre jenter på Bjerkhaug, Caritza, Netti og Ariel.

Om rase

Mye står i standarden og i artikkelen om Sennenhundrasene, og jeg skal ikke gå inn på alt her.

Men kjært barn har mange navn, grosseren gikk under tilnavn som “fattigmannshest” og var kjent som barnas bestevenn. Den er en av de mest allsidige rasene jeg har vært borti, takket være sin styrke kan den trekke tunge lass, og bære halve vekta si i kløven, de er gode til nesearbeid, og sporsøk er lett som bare det og har vært en favorittsyssel for flere av mine. 😉 

Selv om de ikke er av de raskeste, synes de agility er gøy, og egner seg godt til det allikevel. Flere har trent Freestyle med sine grossere, der kan man legge opp til et program som passer til nettopp SIN hund, så der spiller det ingen rolle om de er store og tunge.

Ifht lydighet og bruks, er det først og fremst apport som blir vanskelig å få til, men begynner man tidlig og spiller på valpens lekelyst, er det fullt mulig å opprettholde en viss gjenstandsinteresse og få til en god apport.

Mine hunder og barn har vokst opp side om side, og det har vært moro å se hvor stor glede de har hatt av hverandre.  De har lekt og sovet sammen, men ikke fått være alene sammen når barna var små, barn er utforskende og kan i sin iver etter å finne ut av ting være litt uberegnelige og hardhendte, og finne på ting som f.eks å stikke fingeren i øyet på hunden osv, så det skal man ikke risikere. Hundene finner seg i det meste fra barn, men vi skal ikke sette dem i en situasjon der de føler seg truet eller får smerter!  De skal aldri behøve å forsvare seg eller flykte unna, da er det bedre at vi sørger for at de er adskilt når vi ikke kan følge med! 

Grosseren er stabil og sikker, har et talende kroppspråk og kan også være ganske “løsmunnet”, de “snakker” en god del, og kan høres ut nesten som en brunbjørn når de prater som værst. 😉  Har du først hatt en grosser i hus, er det lett å bli hekta – en gang grosser – alltid grosser!  De kan kreve sin eier i oppveksten, selv om de fleste er greie kan noen prøve å bestemme litt mye selv, de har jo tross alt vært avlet fram til å kunne jobbe selvstendig, og det merkes!  Men blir du venn med dem og trener på en positiv måte, vil du få mye igjen for det!